Å stole på den første kilden som dukker opp
Den vanligste feilen jeg ser på kurset, er at deltakeren finner et tall i en nyhetssak, en presentasjon eller et innlegg og bruker det som om det var verifisert. Tallet ser ryddig ut, det står med to desimaler, og da føles det trygt. Men en publisert gjengivelse er ikke en kilde, bare et ledd på veien mot den.
Gå heller baklengs. Hvem har først sagt dette, og hvor? For en påstand om en bedrifts omsetning er svaret som regel årsregnskapet eller en melding fra selskapet selv. For en påstand om prisvekst er det statistikkpublikasjonen med tabellen under. Bruk tid på å finne dokumentet der tallet ble til, ikke på å finne flere som siterer det.
Når du finner primærkilden, oppdager du ofte at gjengivelsen har fjernet en forutsetning. Tallet gjaldt kanskje bare konsernet, ikke morselskapet, eller bare ett kvartal. Slike forskyvninger er små nok til å overleve gjennom mange ledd, og store nok til å gjøre en sak feil.
Noter alltid hvor du fant det opprinnelige dokumentet og når du leste det. Nettsider endres, og en lenke som virker i dag kan peke på noe annet om en måned.
- Finn dokumentet der tallet først ble publisert
- Les forutsetningene rundt tallet, ikke bare tallet
- Noter når du hentet kilden
Å blande sammen kilde og talsperson
En kilde kan være et dokument, en person eller en datasamling, og de fortjener ulik behandling. Mange begynnere behandler uttalelser fra en daglig leder som fakta, fordi personen har tittel og kjenner bedriften best. Men en leder er først og fremst en part, og en part har interesser i hvordan tallene fremstilles.
Det betyr ikke at du skal mistro alle. Det betyr at du skiller mellom det som kan etterprøves og det som er en vurdering. At omsetningen økte, kan sjekkes mot regnskapet. At økningen skyldtes en smart strategi, er lederens tolkning, og saken må si at det er det.
Jeg ber deltakerne markere hver påstand i utkastet med to farger: det jeg har sjekket mot et dokument, og det jeg bare har fått fortalt. Allerede første gang er mange overrasket over hvor stor andel av teksten som hviler på det siste. Da vet du hvor du må grave videre, eller hvor formuleringen må tilskrives en person.
En god tommelfingerregel er at viktige påstander bør hvile på mer enn én uavhengig kilde, og at minst én av dem helst er et dokument.
- Skill mellom etterprøvbare fakta og vurderinger
- Tilskriv tolkninger til den som gir dem
- Marker sjekket og usjekket i utkastet
Å glemme at tall har enheter, perioder og definisjoner
Økonomitekster feiler sjelden fordi et tall er helt oppdiktet. De feiler fordi tallet er sammenlignet med noe det ikke kan sammenlignes med. Millioner og milliarder blandes, justerte og ujusterte serier settes ved siden av hverandre, og driftsresultat forveksles med årsresultat.
Før du skriver et tall inn i teksten, spør deg selv tre ting: hvilken enhet, hvilken periode og hvilken definisjon. Står det i kroner eller i prosent? Gjelder det kalenderåret eller regnskapsåret? Er ledighet målt etter registrerte arbeidssøkere eller etter en spørreundersøkelse?
Når du sammenligner to tall, må de være målt på samme måte. Å sette et selskaps resultat før skatt ved siden av et annet selskaps resultat etter skatt gir et bilde som ser presist ut og er misvisende. Kontroller også om valuta eller regnskapsprinsipp er endret mellom årene.
Skriv definisjonen i en egen linje i researchnotatet ditt. Da slipper du å huske den, og redaktøren kan se hva tallet faktisk måler.
- Sjekk enhet, periode og definisjon for hvert tall
- Sammenlign bare tall som er målt likt
- Skriv definisjonen i notatet ditt
Dårlig dokumentasjon av eget arbeid
Mange deltakere gjør god research og mister den umiddelbart. De husker at de leste noe i en rapport, men finner ikke igjen siden, og når en leser eller redaktør spør hvor et tall kommer fra, blir svaret en skuldertrekning. Dokumentasjon er ikke byråkrati, det er det som gjør at du kan stå inne for teksten din.
Hold ett notat per sak. Skriv inn hver påstand, kilden, lenken eller filnavnet, datoen du leste den, og hvor sikker du er. Ta vare på dokumentene selv, ikke bare lenkene, siden de kan bli fjernet eller endret.
Det samme gjelder samtaler. Skriv ned dato, hvem du snakket med, og hva som ble sagt om hva som kan siteres. Hvis du har opptak, merk tidspunktet for sitatene du bruker.
Et ryddig notat sparer tid også når saken blir fulgt opp ett år senere, eller når en feil må rettes. Da kan du finne ut raskt hva som gikk galt, i stedet for å lete i en bunke løse minner.
- Ett notat per sak med kilde og dato
- Lagre dokumentene, ikke bare lenkene
- Noter hva som kan siteres fra samtaler
Å la tidspress overstyre sjekken
Tidsfrister er den vanligste forklaringen på at kontrollen hoppes over. Saken skal ut, tallet virker riktig, og ingen har klaget før. Men det er nettopp når det haster at feilene slipper gjennom, og en rettelse tar alltid lengre tid enn en sjekk.
Løsningen er å bygge kontrollen inn i arbeidsgangen i stedet for å legge den på slutten. Sjekk de viktigste påstandene først, de som bærer hele saken. Hvis disse ikke holder, har du ikke en sak, uansett hvor godt den er skrevet.
Lag en kort liste over det som må være på plass før publisering: primærkilde for hvert nøkkeltall, navn og rolle stavet riktig, sitater godkjent for bruk, og en siste lesning der du bare ser etter tall. Listen tar ti minutter, og de fleste feil fanges allerede her.
Om du ikke rekker å kontrollere noe, er det ærligere å utelate det eller skrive at det ikke er bekreftet, enn å gjette. Lesere tilgir at en sak er kortere enn forventet, men sjelden at den er feil.
- Sjekk nøkkelpåstandene først
- Bruk en fast sjekkliste før publisering
- Utelat eller merk det du ikke har fått bekreftet
Å la forhåndsantakelser styre hva du finner
Den siste feilen er den vanskeligste å se selv. Du har en idé om hva saken er, og leter etter det som bekrefter den. Kilder som passer med vinkelen blir lest nøye, mens de som motsier den blir avfeid som uvesentlige eller utdaterte.
Et grep som hjelper, er å formulere hva som ville vise at du tar feil, og så lete etter nettopp det. Hvis vinkelen er at en bransje er i krise, hva ville tallene vist om den ikke var det? Finn de tallene og se om de finnes.
Be også noen andre lese utkastet og stille kritiske spørsmål. En leser uten din research ser raskt hvor en påstand henger i løse luften. På kurset bruker vi tid på å gjennomgå hverandres notater, og det er der mange oppdager sine egne blindsoner.
Kildekontroll handler til syvende og sist om ydmykhet overfor materialet. Saken skal følge det du finner, ikke omvendt.
- Spør hva som ville vise at du tar feil
- La en annen lese og utfordre utkastet
- Følg materialet, ikke vinkelen
Feilene i kildekontroll er sjelden dramatiske, og det er derfor de er så vanlige. De handler om et ledd for mye mellom deg og dokumentet, et tall uten definisjon, et notat som aldri ble skrevet. Med faste rutiner for primærkilder, enheter og dokumentasjon blir kontrollen en vane i stedet for en ekstra byrde, og teksten din tåler spørsmålene den får.
